
Boligsalg som aldri før
Stor aktivitet og salgsrekord har preget utviklingsåret 2016 i ROM Eiendom. Vil trenden forsterkes i 2017?
– Verdensmestre i åpen klasse, det er oss! Morten Austestad, direktør utvikling i ROM Eiendom er kledelig ubeskjeden når han skal fortelle om året som er gått. Men det er ingen tvil om at ROMs utvikling i 2016 har vært bra.
– Overskriften for året vi har lagt bak oss, er boligsalg og -utvikling. I 2016 passerte vi 600 solgte leiligheter brutto, det er en milepæl vi er stolt av. Vi lanserte vårt første eget boligprosjekt i Hollenderkvartalet i Oslo, der vi skal bygge både boliger og næringslokaler – med BREEAM NOR-sertifisering. Det er faktisk første gang det bygges BREEAM-boliger i Norge, og ved årsskiftet hadde vi solgt 60 av 62 leiligheter – det er vanvittig bra, påpeker Austestad.
Men 2016 har ikke bare handlet om boliger. I oktober besluttet ROM å bygge hotell på Kammerherreløkka i Porsgrunn, i samarbeid med R8 Property. Samme måned overtok KLP Eiendom et flunkende nytt kontorbygg i Bergen sentrum, vegg i vegg med jernbanestasjonen – bygget av ROM. Kontorbygget, som er BREEAM NOR-sertifisert, har rundt 750 arbeidsplasser fordelt på nærmere 15 000 kvadratmeter.
– Med det salget satte vi salgsrekord i Bergen, med en yield på under fem prosent og 760 millioner i salgspris, forteller Austestad.
Fortetting i 15 år
Det at ROM gjennom et normalår planlegger, utvikler, bygger og selger sentrale eiendommer rundt omkring i landet, speiler rollen som ROM har hatt gjennom 15 år som eiendomsutvikler. Det kanskje mest synlige eksemplet på denne rollen, er Barcode – Oslos omdiskuterte og utskjelte, men også høyt elskede nye skyline. Gjennom Oslo S Utvikling, OSU, har ROM vært delaktig i å realisere bygningsrekken i Bjørvika.
– Barcode viser med all tydelighet at fortetting er helt nødvendig. Man kan godt snakke om et paradigmeskifte med Barcode, men jeg tror denne utviklingen ville tvunget seg frem uansett. Oslo vokser med et par hundre tusen innbyggere på kort tid, så det må bygges høyt og tett, påpeker Austestad og legger til:
– Det som er spesielt, er at ROM var i en posisjon til å sette handling bak ordene da selve byggingen skulle starte midt på 2000-tallet. Det var mange som snakket om å fortette Oslo gjennom 90-tallet, men få gjorde noe med det. Så må jeg understreke at knutepunkt og fortetting langt fra er noe enmannsverk; her var det flere som ville noe samtidig. ROM har gjerne tatt rollen som et slags nav i slike prosesser, slik at vi har fått ulike aktører – private som offentlige, statlige som kommunale – til å snakke og jobbe sammen.
Avventende til reformen
Men hva nå, når ROM fra 1. mai 2017 blir en del av Bane NOR og divisjonen Knutepunkt og eiendom? Morten Austestad er spent på hva som vil komme ut av jernbanereformen for ROMs del:
– Ut fra ren forretningslogikk må vi definere hva eiendomsforvaltning og -utvikling i Bane NOR skal være. Det må også raskt jobbes med de nødvendige prosessene for å få en god samkjøring mellom divisjonene i det nye konsernet.
Forskjellene mellom organisasjonene som slås sammen er store: Vi i ROM har levd i en konkurranseverden i lang tid, og er veldig resultatorientert og har stor drive, mens Jernbaneverket er en tidligere statsetat. Derfor må vi bruke tid på å finne ut hvordan vi skal fungere og jobbe best mulig sammen i det nye statsforetaket. Gitt at det etableres gode rammebetingelser og et nødvendig handlingsrom, er det gode muligheter for å videreføre den suksessrike eiendomsutviklingen som har vært i ROM.
– Hva kan den gamle Jernbaneverk-kulturen tilføre ROM av positive elementer, da?
– Når det gjelder eiendomsutvikling, så er jeg usikker på hva bidraget vil være. Generelt opplever jeg at Jernbaneverket har en sikkerhetskultur som er annerledes enn det vi er vant til. Sikkerhetstenkningen gjennomsyrer det meste, så på dette feltet kan ROM tilføres noe nytt, tror direktøren.
En helhetlig tilnærming
– Samtidig åpner vel reformen for gode utviklingsmuligheter?
– Joda, en helhetlig tilnærming til jernbanens eiendommer og utviklingsmuligheter bereder grunnen for tre typer nye «funn»: 1. Utvikling av jernbaneareal som i dag ikke brukes til jernbanedrift. Disse tomtene ligger i tilknytning til stasjoner og vil være veldig viktige for knutepunktutvikling. 2. Mulighet for mer og bedre integrert by- og stedsutvikling, spesielt i områder hvor ny jernbane bygges. 3. Når alt samles i én portefølje kan vi strukturere og effektivisere bruken av serviceeiendommene våre bedre. Det åpner blant annet for mulig arealeffektivisering, og kanskje kan vi frigjøre bynære jernbaneeiendommer. Et eksempel som ofte trekkes frem er de store jernbaneområdene på Filipstad – kanskje Norges mest attraktive tomt. Gjennom reformen er vi i en bedre posisjon til å tenke nytt, nå vil samme enhet ha ansvar for både frigjøring og utvikling av areal. Og det skaper interessante muligheter, avrunder Morten Austestad.